Da var semesteret ferdig

I dag sto jeg på den siste emneprøven dette semesteret og kan nå se frem mot en herlig lang juleferie.

Jeg skal ikke legge skjul på at dette har vært et rart semester, først var jeg nødt til å avlyse alle planene utenom det å gjenomføre selve semesteret. Så skjer det plutselig to store negative ting de siste 6 ukene, min fars operasjon og brått uventet dødsfall i nærmeste familie.

Jeg var jo oppmerksom på forhånd at min far skulle inn til operasjon, men når dette dødsfallet kom på toppen av bekymringene og redselen rundt operasjonen, så ble det plutselig veldig krevende. Jeg kan huske jeg sa til Herren når telefonen kom om dødsfallet at dette ble for mye for meg å bære. Så de siste 6 ukene har vært ekstremt tøffe for meg personlig.

Men her sitter jeg og jeg har overlevd, men best av alt, jeg har faktisk klart å gjennomføre en vellykket emneprøve også denne gangen selv om alt dette skjedde utenom studiene. Og egentlig, så er det litt rart, for jeg har lest pensumet tre ganger før prøven, så alt lå til rette for at jeg skulle stå. Men samtidig har det vært enormt vanskelig å konsentrere seg om pensumet i de siste 6 ukene, tankene har vært opptatt med redselen rundt min fars operasjon kombinert med det plutselige dødsfallet.

Så egentlig er det et lite mirakel i seg selv at jeg idag har stått på emneprøven, min far er frisk nå og dødsfallet med tankene rundt det er iferd med å bli fortid.

Men jeg vet hvorfor det har gått så bra, for Herren har vært med gjennom alt. Han var der og hjalp meg å takle det når jeg var nødt til å avlyse alle planene mine. Han var der den kvelden telefonen kom og hørte på meg når jeg sa til Han at dette ble for mye for meg å bære, Han var der når jeg nesten ikke klarte å konsentrere meg om pensumet fordi hodet var så fullt av allt annet, Han var der når jeg nesten ville gi opp studiene for å være sammen med familien, Han var der den dagen min far ble operert og hjalp meg å takle det at jeg satt her og de var nordpå og Han var der på emneprøven og hjalp meg til å huske pensumet som jeg hadde lest.

Jeg skal ikke skryte på meg en stor tillit til Herren i disse siste 6 ukene, det har vært veldig mange ganger jeg ikke har følt noen tillit. Men hver gang så har jeg fått høre (en dag fikk jeg høre dette budskapet ordrett to ganger fra to forskjellige forkynnere i to forskjellige tv program tatt opp til to forskjellige tider ) budskapet: “Stol på meg, du har ikke oversikten nå, men jeg har, så stol på meg.” Så hver gang tilliten til Herren har sviktet, så har Han på en eller annen måte fått formidlet til meg “Stol på meg”.

Så selv om jeg mange ganger har hatt en sviktende tillit til Herren fordi det jeg har opplevd har vært så krevende, så har Herren vært der da også og mint meg på at Han er der.

Så nå som dette semesteret er ferdig, og jeg reiser på juleferie på Mandag, så kan jeg si: Gud er vanvittig god, overveldende nådig og ufattelig allmektig. Men kanskje viktigst av alt: Han er der også i stormen, i båten sammen med deg når bølgene i livet ditt truer med å fylle båten du sitter i og trekke den ned, så er Han der og hjelper deg. Stol på Han og Han vil ikke svikte, selv om du kanskje ikke ser akkurat nå hva som skjer.

Jeg gleder meg til juleferien på Mandag, skal være borte helt til uke 3. Selv om det har vært et krevende semester, så er jeg taknemmelig for alt jeg har lært og opplevd. I tillegg så gleder jeg meg til de neste 6 månedene fra uke 3.