Så var også denne emneprøven ferdig og bestått. Men det som var så merkelig denne gangen, var at jeg prøvde å lytte etter Herrens stemme for å vite hva jeg måtte lese mere på. Jeg trodde jeg oppfattet hva Han sa og leste ekstra på et spesielt emne. Men et par timer før emneprøven,når jeg ikke var opptatt av å lytte etter Hans stemme, så blir jeg uforklarig urolig over et emne i pensum som jeg hadde lest på men ikke lest så nøye på som det jeg trodde jeg ville bli spurt om. Jeg tenkte ikke over det, men jeg satte meg ned og leste ekstra på akkurat det emnet jeg var urolig for. Da viste det seg et par timer senere at det var det emnet jeg var urolig for, som jeg ble spurt i. Det var ikke det jeg trodde Herren fortalte til meg.
Det jeg lærte av dette, er at Herrens stemme er ofte den stemmen du ikke tror er Herrens stemme. Men jeg lærte også at når Herren først taler, på en eller annen måte inn i mitt liv, så gjør Han det så sterkt at jeg ikke får fred før jeg har fulgt det Han sier.
Men grunnlaget for dette, ligger i at jeg først og fremst gjør ALT som står i min menneskelige makt. Om jeg kan si med hånda på hjertet at jeg har lest grundig på ALT, og kan si til Herren at nå må Han gi meg nåde for å vise meg hva mere jeg må lese på, da OG BARE DA er jeg istand til å høre Hans stemme og bønnesvar på en eller annen måte.
Så Herren hjelper og gir nåde til oss, men vi må også gjøre vår del. Og fordi jeg gjorde min del, (og jeg var istand til å gjøre min del pga Herrens nåde i utgangspunktet), så kunne Herren svare på min bønn og resultatet ble at jeg sto.
Så nå er det bare litt over 6 uker til juleferie….det blir fantastisk godt.
8 svar so far ↓
Peter // november 2, 2008 kl. 3:15 am |
Hei Ørn.
Kan ikke si meg enig i det du skriver her:
“Men grunnlaget for dette, ligger i at jeg først og fremst gjør ALT som står i min menneskelige makt. Om jeg kan si med hånda på hjertet at jeg har lest grundig på ALT, og kan si til Herren at nå må Han gi meg nåde for å vise meg hva mere jeg må lese på, da OG BARE DA er jeg istand til å høre Hans stemme og bønnesvar på en eller annen måte.”
Nåde er ufortjent velvilje. Du forkynner en fortjenestebasert nåde, og da er det ikke lengre nåde (Rom. 11:6). Nå sier jeg selvsagt ikke at det er noe galt i å forberede seg godt, men det er en helt annen sak. Jeg leste bare 40 sider på denne modulen, og følte Jesus ledet meg til å trekke èn bestemt lapp. Fikk det vi diskuterte på seminaret dagen i forveien. Og jeg besto.
Guds velvilje baserer seg overhodet ikke på våre gjerninger – ellers hadde vi hatt noe å rose oss av. Liknelsen om den fortapte sønn er et fantastisk eksempel på dette.
Blessings
myhreorn // november 2, 2008 kl. 6:30 am |
Hei Peter, godt å høre at du sto.
For å unngå misforståelser her, så vil jeg bare understreke at jeg snakker ikke om den nåden som gjør du blir frelst. For nåde til frelse er absolutt ufortjent velvilje.
Jeg legger meg mere på den linjen som Augustin lå på. Han snakket om forskjellige typer nåder, hvor blant annet den nåden som istandsetter deg til å gjøre rett i det kristne livet. Det er denne type nåde jeg snakker om, den nåden som du får i det kristne livet som gjør deg istand til å kunne leve slik du skal leve.
Viktig også å understreke at jeg sier ikke at denne type nåde har noe å gjøre med frelsen. Jeg snakker her om kristen livets nåde som forutsetter at du allerede er frelst. Guds velvilje som gjør deg istand til å leve det kristne livet, men som vi mennesker kan blokere oss selv for i mange tilfeller. Vi får den nok allikevel, men vi kan blokere oss fra å oppfatte den i sin fulle mengde.
Med denne nåden i sin fulle mengde lever du ikke ut ifra noe i deg selv, da lever du ut ifra den nåden som du får fra Gud. Så dermed er det fremdeles Gud som har æren for at du kan klare å leve ditt kristne liv.
Denne måten å tenke på ligger tett opp til f.eks Jesus bønnen i den ortodokse kirken. Anbefaller Stinissen sine bøker på det sterkeste, spesielt “Jesus bønnen”.
Min personlige mening, er at når vi blir frelst, så har vi fremdeles en fri vilje som gjør at vi må fremdeles være aktive i livene våre. Sagt på en annen måte, Jesus lever ikke våre liv for oss, vi må leve livene våre etter at vi er frelst. Og vi må ta ansvaret for livene våre etter at vi er frelst. Om vi derfor ønsker å oppnå noe i våre kristne liv, så må vi selv bestemme oss for det. Men det at vi kan klare å gjøre det, er nåden.
Som sagt, dette har ingenting med frelsen å gjøre. Fordi jeg snakker nå rent ut ifra et ståsted hvor man allerede er frelst. Jeg snakker heller ikke noen ting om synd i denne forbindelse.
Men jeg tror jeg skjønner ditt ståsted Peter, men jeg tror også du kanskje misforstår meg litt.
For å klargjøre det litt bedre, så kan man kanskje si at mitt synspunkt på nåden er nesten helt identisk med Augustin og delvis østkirken sitt synspunkt. Men det fraviker hans og østkirkens synspunkt på en del områder også.
Det er sikkert min katolske side som slår ut litt
, men jeg har faktisk sans for mye av den katolske lære. Selvfølgelig ikke alt, ikke på noe måte alt. Men katolikkene har mye i sin lære som jeg mener ligger nærmere bibelen enn mange lutherske kirkesamfunn.
Guds fred
Peter // november 2, 2008 kl. 12:40 pm |
Hei igjen Ørn.
Tja, jeg er nok ikke enig med deg nå heller. Det er ingen forskjell på den nåden som du blir frelst ved kontra den nåden du har i livet ditt som frelst. Om vi ikke er istand til å frelse oss selv, hvorfor skal vi da gå tilbake til gjerninger etter frelsen? Etter min mening blander du her…
Ja, vi har en fri vilje. Det er sant. Men det Guds gode vilje å virke i oss slik at vi gjør hans vilje. Etter å ha vært frelst i mange år har jeg oppdaget det at det er absolutt ingenting jeg kan gjøre for å helliggjøre meg selv. Alle forsøk har feilet. Det er Gud som gjør det. Det er ikke jeg som skal gjøre en masse ting i kristenlivet, det er Guds ferdiglagte gjerninger jeg skal vandre inn i. Du skriver:
“Om vi derfor ønsker å oppnå noe i våre kristne liv, så må vi selv bestemme oss for det.”
Jeg er totalt uenig med deg her Ørn. Etter min mening blir dette høy, halm og strå som brenner opp når dette livet skal gjøres opp. Det er kun det som Gud virket i deg som består. Dette er skillet mellom Jesus og religion.
Ang. Stinissen så er jeg meget skeptisk. Jeg synes det virker mer som New Age og meditasjon enn sunt gudsliv. Men det er da min mening. Se forøvrig Andy sin blogg ang. dette: http://www.glandberger.net/2008/10/kristendom-eller-nykristendom-del-4-5/.
Det er en artikkel blant flere om emnet.
Alt vel!
myhreorn // november 2, 2008 kl. 1:48 pm |
Hei igjen Peter.
Vel jeg mener jeg ikke blander, fordi nåden i denne forbindelse har ingenting å gjøre med frelsen eller helliggjørelsen.
Jeg tror kanskje vi to nå snakker om to forskjellige ting. Om jeg forstår deg rett, så snakker du om frelse og helliggjørelse. Jeg snakker om en erkjennelse av at hver minste lille detalj i våre liv, også de tingene som har ingenting å gjøre med frelse og helliggjørelse (som f.eks å spise, drikke, være istand til å våkne hver morgen osv) også er bygget på nåde. Fordi vi er istand til å gjøre alle de tingene, utelukkende fordi det er Gud som i sin nåde tillater at vi i det hele tatt lever.
Men disse livets små trivialiteter er ikke noe som Gud gjør for oss, vi må gjøre det. Vi må selv svinge bena ut av senga hver morgen, vi må strekke armen ut for å ta tak i brødskiva til frokost og føre den til munnen osv. Og dette er det etter min mening Gud gir oss nåde til. Men vi må gjøre det, Gud gjør ikke dette for oss.
Så i dette tilfellet med emneprøven, så vet jeg at om jeg gjør det jeg skal gjøre (som har ingenting å gjøre med frelsen) som er å lese, så kan jeg med frimodighet be Gud om nåde til å få vite hva jeg må lese mer på.
Men gjør jeg ingenting, leser ingenting, og alikevel ber Gud om nåde til å få vite hva jeg må lese mer på eller at jeg må stå, så ber jeg i praksis om et mirakel.
Skjønner du hvor jeg vil hen?
Jeg kan prøve å belyse det bedre med en god historie jeg leste en gang. En prest i en engelsk landsby leste i avisen om en sensasjonell første premie i det Engelske lotteriet. Hver kveld frem til dagen før trekningen, så ba han til Gud om å vinne. Siste kvelden hører han fra Gud ” du må jo kjøpe loddet før du kan vinne”.
En litt teit historie, jeg vet det. Men jeg synes selv den belyser litt det jeg vil frem til. At Guds nåde virker inn i våre liv, også på de små trivielle tingene som har ingenting å gjøre med frelsen eller helliggjørelsen. Men Gud utfører ikke disse små tingene for oss, vi må gjøre det selv.
Når det gjelder Stinissen, så er det selvfølgelig mye han har skrevet som jeg er uenig i. Det er jo ingen predikanter / prester i denne verden som er 100% perfekte
Men han og som sagt mye i både den ortodokse og katolske tradisjonen har veldig mye godt og riktig som vi lutheranere har desverre tapt etter min mening.
Vel håper det ble litt klarere hva jeg vil frem til.
Litt artig at slike gamle teologiske stridstemaer kommer opp igjen hos oss teologi studenter i 2008.
Guds fred
Peter // november 2, 2008 kl. 6:00 pm |
Hei hei
Mulig jeg misforstår deg, men det så ut som i din artikkel at du mente at forutsetningen for å få hjelp hos Jesus på eksamen, og høre hans stemme, lå i at du hadde gjort alt som sto i din makt på forhånd. Det var jeg isåfall ikke enig i. Gud gir favør uansett, men selvsagt er det til det beste om man forbereder seg godt. Det er jeg jo enig i…
Ang. helliggjørelsen, så ble det et eksempel siden du nevnte to forskjelliger nåder, en før frelsen og en etter. Men det er jeg da altså ikke enig i, men det skrev jeg jo ovenfor…
At vi selvsagt må ta bena ut av senga osv. eller jo selvklart, men det har å gjøre med en slags form for helliggjørelse eller karakterbygging om du vil… Om man har problemer på disse områdene, vil Gud hjelpe oss også her… Men nå er vi jo blant de “eldre” i klassen, så vi får jo håpe at vi ikke trenger hjelp til slike trivielle ting
Alt vel!
myhreorn // november 2, 2008 kl. 6:09 pm |
Hei igjen
Ja du sier noe, vi er jo blant de “eldre” i klassen. Helt merkelig hvor fort tiden går, virker som det var i går at man kunne få super 98 bensin til 3 kr literen. Nei..må slutte å tenke slik, man føler seg fort veldig gammel når man begynner å mimre om utviklingen i verden
Men fra spøk til alvor. Vi får gjøre som Calvin og Luther, være enige om å være uenige om en del teologiske ting også heller være evangelikale å fokusere på det sentrale, frelse av nåde ved tro.
Guds fred broder, vi ses.
Peter // november 2, 2008 kl. 8:05 pm |
Ja, vi får være enige om å være uenige
Forøvrig så er vi enda unge 
myhreorn // november 2, 2008 kl. 8:39 pm |
Ja takk og lov, det har du rett i
