Prøvelser før emneprøve

Da var enda 6 uker med en modul på KRL 200 nivå nesten ferdig, Tirsdag i dag og emneprøven er om to dager.

Denne modulen har egentlig vært veldig krevende, fordi den har handlet om ting som i utgangspunktet er veldig fjernt fra et kristent livssyn. Men den har samtidig vært veldig interessant, fordi den har hjulpet meg personlig til å se og forstå bedre de menneskene som jeg skal formidle Guds ord til. Nå skjønner jeg mer enn før hvordan et postmoderne / moderne menneske tenker og hvordan jeg må tilpasse budskapet for å få et menneske i denne tidsalder til å forstå det jeg vil si.

Jeg slutter heller aldri å forundre meg over betydningen til det mentale aspektet ved emneprøver. Selvfølgelig må man lese, men man må også overbevise seg selv om at man kan det man har lest. Ofte kan dette være en like stor utfordring som å ta til seg pensumet intelektuelt, fordi det er så lett å falle for fristelsen til å tvile på om man kan og har forstått det man har lest.

Da er det ekstra godt å være frelst, for når jeg sitter slik og kjenner meg sliten og en smule usikker på om jeg har forstått det jeg har lest. Så kan jeg gå med dette til Herren og få Hans hjelp. Han gir meg nåde hver eneste gang, så jeg hver eneste gang forstår at jeg har faktisk lest det så godt som jeg trenger for å stå på emneprøven. Men det som kanskje er best av allt, er at Han i tillegg også tar seg av det mentale aspektet.

For når Han minner meg på at Han har skapt alt jeg ser, også spør meg om jeg da virkelig seriøst tror det er vanskelig for Han å hjelpe meg til å stå på emneprøven, så må jeg jo si meg enig med Herren. Jeg må jo da si meg enig i at når Han har skapt alt dette rundt meg, skyene, naturen, menneskene m.m så er en enkel liten emneprøve, og det å hjelpe meg og gi meg nåde til å komme meg gjennom den emneprøven ikke vanskelig i det hele tatt for Herren som har skapt denne planeten med livet som er på den. Og da er jeg trygg, da kjenner jeg at jeg har det mentale aspektet på plass i tillegg til det rent intellektuelle etter å ha lest, lest, lest og atter en gang lest pensumet.

For Herren er selvfølgelig avhengig av at jeg gjør mitt for at Han kan hjelpe meg, Jeg må lese og lese og lese og lese og atter lese. Så gir Han meg det jeg trenger for å kunne lese og for å ha den tryggheten og freden i meg som jeg trenger før emneprøven. Og da gir Han meg også den styrken jeg trenger for å lese i enda to dager til selv om jeg nå er en smule sliten.

Så Herren er god, ufattelig nådig og god. Også er det bare litt over 6 uker til juleferie….:-)