Erfaringer med nåden

Nå har jeg i ca to og en halv uke bedt om nåde etter modell av Jesus bønnen, istedenfor å be om konkrete ting. Og jeg opplever faktisk forandringer, både i mitt Guds bilde, i min tro men også generelt i mitt liv.

Det jeg nå skal si, har jeg ingen direkte bibelsk fundament for å si, det er utelukkende basert på mine erfaringer etter å ha bedt Jesus bønnen fremfor å be om konkrete ting, kombinert med deler av bibelens forklaring av Gud.

La meg også understreke at det er IKKE galt å be om konkrete ting fremfor å be om nåde. Men som du vil se litt lengre ned, så bør du kanskje spørre deg selv hva dine bønner om konkrete ting sier om ditt Guds bilde. Hvordan takler du det om Gud sier nei ? F.eks hvordan takler du det om Gud ikke svarer på en bønn om helbredelse ? Er Gud da ond ? Er Gud plutselig vekke for deg ? Om du derimot ikke ber om konkrete ting, men ber om Hans nåde og forteller Jesus ALT du bærer på og ber om nåde for det, fremfor å fortelle Han hva Han skal gjøre med det du bærer på, vil da ditt Guds bilde tåle et nei fra Gud ? Vil da din tro bli sterkere og tåle f.eks et nei til en helbredelse ? Som du vil se, så er min tro blitt sterkere.

Før jeg begynte å be Jesus bønnen, så ba jeg hver dag om konkrete ting. Om Gud sa nei, eller vent, så likte jeg ikke helt situasjonen men det var aldri noe store ting Han sa nei til, så det hadde ingen innflytelse på min tro annet enn at jeg ble litt skuffet.

Så begynte jeg å be Jesus bønnen, og jeg sluttet å be om konkrete ting. Sagt på en annen måte, jeg sluttet å fortelle Gud hva Han skulle gjøre og overlot til Han og gjøre det Han ville. Før dette, så hadde jeg i lang tid vært plaget med et stadig tørrere bønneliv. Det å hver dag be om de samme tingene, ble til sist så rutine for meg at jeg mistet substansen i bønnen. Jeg følte jeg begynte å miste samværet med Gud i bønnen, det ble heller til at jeg snakket de samme tingene, sa Amen også var den bønnen ferdig.

Nå forteller jeg Jesus hva jeg tenker på, jeg forteller Han hva jeg er engstelig for, hva jeg gruer meg til, hva jeg gleder meg til, hva jeg er urolig for, hva jeg håper på, men jeg forteller Han IKKE hva Han skal gjøre med det. Jeg gjør det bokstavelig talt slik at jeg sier til Jesus alt som ligger på hjertet mitt, også ber jeg om nåde.  Og dette har gjort mitt bønneliv mye rikere igjen.

For når jeg har fortalt alt til Jesus, også bedt om nåde, så føler jeg meg så utrolig trygg fordi jeg vet at Hans nåde er nok for meg. Så det er det eneste jeg trenger å be om.

Og det artige med dette, er at jeg ser oftere nå enn før, hvordan Jesus jobber i mitt liv. Ting jeg har fortalt Han, uten å be Han gjøre noe med det annet enn å gi meg nåde, ser jeg hvordan Han faktisk ordner opp med. Og jeg ser det mere konkret enn når jeg fortalte Han hva Han skulle gjøre med disse tingene.

Så det er veldig herlig og oppleve. Jeg slipper å fortelle Han hva Han skal gjøre, jeg får lov til å fortelle Han ALT som ligger på mitt hjerte og ALT som de jeg ber for bærer på og be Han om kun 1 ting for meg selv og de jeg ber for, om nåde. Det er VELDIG befriende å be på denne måten, og VELDIG godt å se Han jobbe i livet mitt så MYE mere tydeligere enn før.

Men dette har også utfordret Guds bildet mitt på en god måte. Jeg har blitt pinlig klar over at før jeg begynte med dette, så var Gud for meg en jeg kunne manipulere litt. Om jeg ba, så trodde jeg at Han ville svare uansett.

Men faktum er at Han sier ofte nei eller vent. Hvorfor Han sier det vet vi ikke, og da kan et slikt Guds bilde som jeg hadde før være veldig skrøpelig fundament for en tro når krisen eksploderer i fjeset på en og Gud ikke gjør det man forteller Han at Han skal gjøre. Men om man derimot går inn i en krise med en bønn om nåde, i forventning til at Jesus vil på en eller annen måte få deg gjennom dette, så vil det gjøre en STOR forskjell for om din tro vil overleve.

Jeg har derfor fått et sterke Guds bilde nå enn før, en sterkere tro nå enn før. Fordi nå skjønner jeg at jeg kan ikke på noen måte manipulere Gud, men jeg kan stole på 1 ting. Jeg vet at Han er god, Hans nåde er god, så om jeg ber om Hans nåde, så vil altid det beste i alle situasjoner skje. Ikke slik jeg vil det, men slik Han vil det. For når Han sier i 2.Kor 12 at Hans nåde er nok for meg, så trenger jeg ingenting annet. Men det tar ikke vekk alt det tunge jeg til tider bærer på, men det får jeg lov til å legge fra meg ved Hans føtter i en fortrolig samtale med Han også slippe å diktere Han hva Han skal gjøre med det. Jeg får derimot lov til å be om nåde for det.

F.eks jeg føler selv at jeg takler ting mye bedre nå enn før. Det er nemlig så befriende å slippe å diktere Gud i bønn, så befriende å fortelle Han alt hva jeg og andre bærer på, og så befriende å be om kun 1 ting – nåde. Og så herlig å se Han svare på den bønnen hver ENESTE gang, ikke altid slik jeg hadde forventet, men alltid med et resultat av situasjonene som er til det beste for meg selv og andre.

På denne måten så ser jeg Guds hellighet sterkere enn før, fordi Gud blir da en hellig Gud som ikke lar seg manipulere men som bare vil oss godt men som vil at vi skal stole på Han og Hans nåde.

Så hvordan er ditt Guds bilde ? Er det sterkt nok til en krise plutselig eksploderer uventet i ansiktet ditt?