Avhengig

Dette semesteret er anderledes enn høsten 2007, fordi høsten 2007 så hadde vi først et 12 ukers kurs også et 6 ukers kurs. Nå har vi tre 6 ukers kurs, og dermed går tiden både fortere og alt blir mere intenst.

Det er derfor merkelig å tenke på at i skrivende stund, så er det to måneder siden sommerferien og to måneder til jeg er to uker fra juleferien. Jeg hadde ikke forventet at tiden skulle gå så fort, men det er jeg egentlig veldig glad for.

Studiene på mellomfag er adskillig mere krevende enn på grunnfag, men det er fremdeles motiverende. Jeg vet jo at jeg har et mål å jobbe frem mot, så det legger grunnlaget for at jeg kan faktisk takle å bruke mellom 5 til 10 timer med ren lesning på pensum 6 dager i uken.

Jeg skal ikke legge skjul på at så mange timer med ren lesning av pensum (også oppgave skriving i tillegg) er krevende. Det har skjedd oftere nå i år enn i fjor at jeg får en følelse av å svømme i et opprørt hav av filosofer, teologier, dogmer, kirkehistorie, evangelisk karismatisk kirkehistorie m.m Og veldig ofte føles det som man er iferd med å synke i dette havet.

MEN da er det nåden er så utrolig god. Da er det at det er så utrolig godt å rope om nåde til Jesus, og Jesus er trofast hver eneste gang og gir meg nåde. Han rekker ut en hånd og trekker meg opp fra havet hver gang jeg føler jeg synker, og da klarer jeg å gå på toppen av studie havet istedenfor å synke ned i det.

Og går jeg på toppen av det, så klarer jeg også å krysse det. Men jeg er avhengig av nåden, av Jesus for å gå der. Og har jeg Jesus og nåden, så vil jeg snart ha krysset havet, og det er noe jeg ser frem til.

Men jeg gleder meg også over turen på havet med Jesus, så hva skulle jeg gjort uten Jesus og uten nåden? Jeg hadde ihvertfall ikke klart å gjennomføre dette jeg gjør nå. Så jeg er avhengig, avhengig av Jesus og nåden.