Evangelisering i Kristiansand del 2

Ett buss stopp har uante muligheter for evangelisering, dette er noe som Jehovas vitner i Kristiansand tydeligvis har forstått for lenge siden.

I dag så skjedde det nemlig igjen. Jeg sto og ventet på bussen til sentrum da et vitne kom opp til meg og ville gi meg en liten pamflett med deres lære i. Egentlig så var jeg ikke så innstilt der og da på å forkynne til henne, så jeg avviste henne høflig og sa at vi var nok for uenige om en del ting så hun skulle heller prøve noen andre. Men hun var ivrig i sin gjerning, og ville ikke gi seg før hun hadde fått vite hvorfor jeg mente vi var så uenige.

Da kjente jeg en sterk, meget sterk, indre glede som eksploderte inni meg og jeg begynte å forkynne til henne. Med et stort smil, så stilte jeg henne spørsmålet om hva hun ville gjort om hun kom til en ulykke hvor et menneske holdt på å dø og dette mennesket spurte henne om hva han skulle gjøre for å bli frelst. Hun tok egentlig ingen stilling til det spørsmålet men svarte at det mennesket ville nok få en ny sjangs. Da fikk jeg muligheten til å fortelle henne om Jesus som tilgir ALLE og frelser ALLE bare pg.a deres valg om å bekjenne sine synder og tro.

Så fortsatte hun med å argumentere med at vitnene undersøkte hva bibelen sa, mens jeg som teologi student undersøkte hva mennesker mente om bibelen ikke hva bibelen sa. Da fikk jeg bruk for det jeg har lært så langt i teologi studiene, og det beviser også hvor viktig det egentlig er å studere eller ihvertfall kjenne til litt teologi om du skal være en forkynner/evangelist/pastor.

Jeg spurte henne om hun tror Gud er en i tre, eller om Gud er en. Hun kunne ikke godta tanken om treenigheten, og jeg påpekte med et stort smil ( under hele samtalen smilte jeg så mye at jeg spurte meg selv hvorfor jeg egentlig smilte ) at der er nok det største som skiller oss. De tilber ikke den samme Gud som oss kristne, de tilber et gudsbilde som i sin tid ble fordømt som vranglære på 300 tallet.

Desverre så kom bussen akkurat da og vi måtte avslutte vår samtale. Men det beste av allt med hele samtalen var jeg STORTRIVDES med å vitne for henne og forkynne til henne. Jeg likte det veldig godt, jeg følte meg veldig hjemme i det som jeg gjorde da.

Jeg håper jeg ser henne igjen i himmelen en dag, og jeg håper jeg får mange flere muligheter til å forkynne og vitne på den måten. For selv om hun ikke var enig med meg, selv om vi beveget oss inn i kristologi og treenighetslære, så likte jeg det veldig godt.