Evangelisering i Kristiansand

Jeg har i en del år nå forkynt evangeliet på nettet, pr.mail, traktater i aviser og med t-skjorter. Men jeg har aldri fått lov til å forkynne ansikt til ansikt med et fremmed menneske, menneskefrykten har desverre altid vært litt for sterk til det. Og hver gang jeg har truffet noen fra Jehovas vitner, så har jeg enten avvist de med en gang eller rotet meg inn i en lang teologisk diskusjon med de som bare har vært frustrerende. Men i dag fikk jeg lov til å forkynne evangeliet ansikt til ansikt til et fremmed menneske, et Jehovas vitne.

Jeg sto og ventet på bussen i kristiansand sentrum da det kom to Jehovas vitner forbi og den ene begynte å prate med meg. Hun var mest opptatt av å presentere teologien deres for meg, og først så svarte jeg at vi nok var på så to forskjellige teologiske ståsteder når det gjaldt dette så hun fikk heller prøve noen andre. Men så ville hun ikke gi seg, og hun fortsatte å prate og spørre om jeg hadde noen formening om det aktuelle teologiske temaet hun var opptatt av.  Og da kjente jeg hvordan jeg bokstavelig talt fikk Ånden over meg og begynte å forkynne til henne.

I løpet av de neste to minuttene, så fikk jeg fortalt henne at det kommer en dag en dom hvor mennesket blir dømt etter sine gjerninger om de ikke er frelst og for å slippe den dommen, så må man bli frelst og dette var noe alle kunne bli. Etter at jeg hadde sagt alt dette, så kom bussen og jeg måtte gå. Men det var UTROLIG tilfredsstillende for meg å forkynne ansikt til ansikt med andre mennesker, 100% uten frykt, og det beste av alt var at det sto flere på det buss stoppet så jeg forkynte i praksis for flere enn bare hun fra Jehovas vitner.

Jeg vet ikke om hun, eller noen av de andre som hørte dette ble frelst i dag pg.a det jeg sa. Men det er ikke viktig, fordi det er ikke jeg som skal frelse, det er Gud som frelser og jeg bare er Guds budbærer på det området der. Derfor så vet jeg nå at Guds ord som ble forkynt til henne i dag aldri vender tomt tilbake fordi det er virkekraftig og vil bringe resultater i menneskers liv. Så jeg håper inderlig jeg møter hun og de andre som sto på det buss stoppet igjen når jeg en dag er hjemme hos Far, det håper jeg inderlig.

Men det beste av alt med hele denne opplevelsen, var at jeg faktisk likte dette. Jeg var ikke redd, jeg holdt meg til det viktigste ( evangeliet ) og jeg lot meg ikke friste av henne til å begynne å diskutere teologi.

Så Gud er god og jeg er utrolig taknemlig for å få den nåden at jeg kan gå i Hans tjeneste med Hans budskap.