Godt

Semesterstart i morgen og sommerferien er definitivt over. Jeg har tatt farvel med mine to gode foreldre som jeg har tilbrakt ferien sammen med, og sitter nå på thon hotell i kristiansand.

Kom hit i dag med fly fra Trondheim via Bergen, en lang reise siden de var nødt til å bytte ut flyet i Bergen. Det fikk noe tekniske problemer som gjorde at det ikke ble trygt å fly med det. Men selv om det har vært en lang reise, og selv om jeg er sliten / mye pg.a 44 kg bagasje ) og selv om jeg har tatt farvel med foreldrene mine og savner de litt, så er jeg fornøyd og det forundrer meg litt.

Jeg har aldri taklet dette å ta avskjed med noen før, og det at ferien i tillegg er over har gjort det dobbelt så vanskelig å takle avskjeden med noen når man i tillegg forbinder de med ferien. Da blir det liksom dobbelt opp, både savn og sorg over at ferien er slutt. Vel, slik har jeg ihvertfall hatt det i nesten 7 år av mitt liv når jeg var i full jobb. Men nå som jeg studerer, så er det anderledes.

Jeg er fremdeles så glad i mine foreldre at jeg savner de her jeg sitter, og jeg er fremdeles litt “skuffet ” over at ferien er over. Men selv om livet ikke er perfekt, så er jeg fornøyd. Jeg har det utrolig nok godt selv om livet ikke er perfekt, og det forundrer meg litt.

Men jeg vet hva det kommer av egentlig, det er pg.a Jesu kjærlighet som jeg går i. I Jesu kjærlighet så er jeg trygg, verdifull, god nok, sterk nok, samtidig svak nok til å la Hans nåde bli sterk i meg og jeg er fyllt av håp og forventning.

Jeg er forventningsfull fordi jeg vet at Gud har spennende planer for meg i den tiden som kommer, det gjør at jeg takler savnet etter foreldrene mine så godt som jeg faktisk gjør. Føler meg litt som en unge før julaften som venter på pakkene som i dette tilfellet er Guds gode tanker for meg og for min fremtid.

Jeg er trygg fordi jeg vet jeg er elsket, jeg er elsket av en som er med meg over alt til alle tider. Mennesker som elsker en kan ikke være med over alt til alle tider, og det gjør savnet etter de ofte veldig sterkt, spesielt om man ikke føler seg elsket ellers i livet. Men når man føler seg elsket ellers i livet, av en som er med over alt til alle tider ( Jesus ), så blir kjærligheten til og fra de andre menneskene verdt å takle selv om man lever langt fra hverandre. Fordi man er da så oppmerksom på at fremtiden er lys, forventningsfull og jeg har mye å glede meg til, både for meg selv og for de jeg er glad i.

Derfor kan jeg sitte her i kveld på Thon, litt sliten, litt trøtt, litt små svimmel av å ha båret opp 44 kg.bagasje til andre etasje ( hvorfor er det ikke heis på hotellet ?? ), med litt savn, men fornøyd, glad, tilfreds, forventningsfull, trygg og elsket både for meg selv og for de som står meg nær.

Derfor kan jeg si at jeg faktisk har det veldig godt i livet, selv om det ikke er perfekt. Jeg har det godt, fordi Gud har kontrollen, fordi Jesus er Herre i mitt liv.

Har du det godt ? Er du Herre i ditt liv og du sliter med livet ? Eller er Jesus Herre i ditt liv ?