Opplevelser med Herren ?

Har du noen gang tenkt at du aldri opplever noe med Gud ? Har du noen gang tenkt tanken at du hører om mennesker som blir helbredet, mennesker som faller i ånden, blir åndsdøpt, får se engler og demoner, får høre direkte fra Herren osv. For så å tenke at du aldri opplever å få høre fra Gud ? Har det fått deg til å tenke i de baner at det kanskje er noe galt med ditt forhold til Herren ?

Jeg kan forsikre deg om at det er ikke noe galt med ditt forhold til Herren fordi du ikke opplever noen ting. Ditt forhold til Herren står fast så lenge du er et Guds barn gjennom frelsen, det er ikke avhengig av hva du opplever. Men….har du tenkt over at du alikavel har opplevd ting med Herren ? Har du tenkt over at du til og med har opplevd ting med Herren før du ble frelst ?

“Nei vent nå litt, jeg opplevde ingenting med Herren før jeg ble frelst !. Og ihvertfall ingenting nå som jeg er frelst ! ” sier du kanskje ? Jeg trodde også dette i sin tid, jeg var overbevist om at jeg hadde ikke opplevd noen ting med Herren før jeg ble frelst, og etterpå var det meget lite jeg opplevde. Men så ble jeg oppmerksom på at jeg tok feil. Jeg hadde faktisk opplevd veldig mye med Herren både før jeg ble frelst, og etterpå. Kanskje du kjenner deg litt igjen i det jeg nå skal si ?

Hvordan kan jeg vite at jeg opplevde noe med Herren før jeg ble frelst ? Jeg vet at jeg opplevde noe med Herren før jeg ble frelst, fordi det var daglige hendelser hvor det skjedde ting hvor jeg møtte godhet. Og hver gang jeg opplevde godhet, så vet jeg nå at jeg opplevde Herren. Som f.eks, når jeg nøt å sitte i sola nede ved havet og bare stirre utover og nyte stillheten, så opplevde jeg godhet fra naturen og alt rundt meg. Da opplevde jeg Herren. Eller hver gang jeg opplevde å møte mennesker som var gode mot meg, enten i små eller store gjerninger, så opplevde jeg Herren. ( Tenk over det, du kan være et bønnesvar for noen i dag ved å vise litt godhet ).

Hvordan kan jeg si noe slikt ? Er ikke dette bare mitt eget kristne tankespinn ?

Det rent sekulære mennesket er det mennesket som ikke tror på noen Gud, og som helt avviser tanken om at det er noe annet enn det rent fysiske vi ser. ” Ja der beskrev du meg ! ” sier du kanskje. Men er det helt riktig ? Beskrev jeg deg der ? Om jeg beskrev deg der, så regner jeg med du aldri opplever godhet. Da regner jeg med du lever et liv hvor du aldri før, nå eller senere noen sinne kommer til å oppleve godhet. Og husk nå på definisjonen av godhet, både små og store handlinger fra mennesker, dyr, eller natur. Om du nå må innrømme at du opplever godhet, men du alikavel ikke tror på Gud, så er ikke du et sekulært menneske. Fordi godhet kan du til sist ikke forklare, så når du da alikavel opplever godhet ( og selv gir godhet ), så opplever du og gir noe som ikke er fysisk og da opplever du Gud.

Hvordan er det med deg ? Har du opplevd Herren selv om du ikke tror på Han ? For om du har opplevd godhet i ditt liv, så har du opplevd Herren. Og når du har opplevd godhet, så blir mitt spørsmål til deg hva som hindrer deg fra å søke den Gud du har opplevd ?