Jeg skal tro jeg er noe

Det er så skremmende enkelt å falle for fristelsen til å si en gang synder, alltid synder og dermed kan jeg aldri tro jeg er noe siden jeg bare er en synder. Hvor mange kristne går rundt og tenker på denne måten ? Jeg tror desverre alt for mange.

Jeg har selv vært en av de som har tenkt på den måten. Jeg tenkte at jeg er frelst av nåde, jeg har ingenting i meg som gjør meg verdig for frelsen, og jeg er sannelig ikke syndfri etter frelsen heller så siden alt bare er av nåde fremdeles, så er det en synd å tro at jeg er noe. Slik tenkte jeg før, og jeg kan underskrive på at det er ikke vegen til noe godt selvbilde.

Stor var derfor overraskelsen når jeg leste en bok om bibelsk begrunnelse for et godt selvbilde. Først så tenker jeg at dette kan umulig være riktig, fordi om jeg tror jeg er noe med et godt selvbilde, så er det ikke lengre av nåde. Men så skjer det at Herren viser meg i bibelen at det faktisk står at når vi blir frelst, så blir vi nye mennesker og det gamle er forbi.

Da var det som om brikkene fallt på plass for meg. Når det gamle er forbi i frelsen, og jeg er et nytt menneske, så skal jeg faktisk med bibelen som fundament tro jeg er noe. Da sier faktisk bibelen at jeg skal ha et godt selvbilde, og da blir det faktisk en synd å leve med et dårlig selvbilde når man er kristen.

Lurer på om ikke flere ville blitt kristne om dette hadde blitt undervist mere om til nyfrelste ?

Men så tenkte jeg følgende, blir det ikke slik at om jeg tror jeg er noe, så begynner jeg å rose meg av meg selv ? Og er ikke det synd ? Nei det blir ikke synd så lenge jeg annerkjenner at jeg er noe fordi Herren har i sin nåde gitt meg det jeg er i frelsen. Jeg er ikke noe fordi jeg i utgangspunktet er noe, men jeg er noe fordi Herren har vist meg sin nåde og gitt meg noe.

Så Herren har æren for at jeg i dag som en frelst person kan si at jeg er noe, og at jeg har grunnlaget for et godt selvbilde.

Betyr det at jeg er feilfri ? Nei ikke på noen måte. Men jeg kan ikke lengre synde fordi jeg vil synde, når jeg da alikavel synder, så er det ikke pg.a noe i meg selv men fordi det kommer utenfra meg og lurer meg til å gjøre noe jeg ikke vil. Men jeg ser ikke av og til hva jeg gjør før jeg har gjort det. Nettopp derfor vi i Fader Vår ber ” la oss ikke bli ledet inn i fristelse”. Herren frister ingen, men vår fiende frister oss. Og vi trenger å be om å beskyttelse mot fristelse.

Så jeg takker og priser Herren for at jeg faktisk pg.a Hans nåde og frelse, har lov til tro at jeg er noe og lov til  ha et godt selvbilde.

Til deg som leser dette og er en kristen: Vær klar over at om du går rundt med et dårlig selvbilde, eller sier at du er en gang synder, alltid synder, så begår du egentlig en synd siden du da motsier hva Guds ord sier om deg. Guds ord sier om deg at du er en ny skapning, og det Gud har gjort nytt og godt har ikke du rett til å si er dårlig og syndig.

( Se ellers http://ornmyhre.wordpress.com/ for bibelsk undervisning om det nye mennesket )