Du er ikke alene

Du er ikke alene om du i dag er i en menighet du opplever som det motsatte av det kristne menighets idealet. Jeg har vært i en slik situasjon selv, i en slik menighet, og jeg tror at jeg kan hjelpe deg ved å fortelle min historie. Men det er viktig for meg å understreke at den aktuelle menigheten og pastoren har jeg tilgitt, derfor vil jeg ikke nevne noe navn eller med vilje en beskrivelse av den menigheten som gjør at den kan identifiseres.

Jeg var med i en karismatisk menighet i et par år. Det var en fin menighet med sunn forkynnelse, trivelige mennesker og et godt miljø. Alt gikk bra så lenge livet mitt gikk bra, men når livet mitt ble problematisk, så ble også menighets forholdet problematisk.

Yrket mitt på den tiden involverte nattarbeide, i tillegg var jeg verneombud i bedriften, så jeg kunne ikke bare gå hjem og legge meg på morgenen. Mere enn en gang krevde stillingen min som teamleder og verneombud at jeg jobbet også mens andre var på jobb, selvom jeg hadde vært på jobb hele natta. I tillegg så slet bedriften min på den tiden med å finne nok ansatte, så jeg var ofte tvunget selv til å jobbe flere uker i strekk 6 dager pr. uke på nattarbeide. Som man kan forvente av en slik måte å jobbe på, så ble jeg veldig utbrent og sliten. Når jeg i tillegg jobbet lørdager, så var tanken på å gå på ettermiddags møter på søndagene for krevende for meg. Spesielt med tanke på at jeg burde være i seng to timer etter møtet var ferdig siden jeg skulle opp kl.02:30 for å gå på jobb.

Dette førte til at jeg sluttet å gå på menighetens gudstjenester i en lang periode.  På samme tid ble jeg som verneombud dratt inn i en større sak på jobben, og alt under ett gjorde at jeg ble enda mere utbrent og sliten. Jeg begynte å se behovet for at jeg trengte å ha noe sosial kontakt med menigheten min, og jeg trengte å få snakke med pastoren min for å få råd og veiledning i en vanskelig og tøff situasjon på jobben som også var iferd med å gå over til utfrysning og mobbing ifra enkelte overordnede.

Da opplever jeg å få beskjed om at om jeg ønsker sosial kontakt med menigheten, så må jeg begynne å komme på møtene, ( selv om menigheten var klar over at jeg ikke maktet det pg.a arbeidstidene ) og pastoren min ikke hadde tid til å snakke med meg. Dette opplevde jeg brøt så fundamentalt med bibelens foreskrifter av hvordan en menighet skal være, så jeg valgte pg.a det å melde meg ut ifra denne karismatiske menigheten.

Dette var min historie i kort form, jeg kunne ha fortalt mere, men det ville gjøre at det ville blitt for enkelt å identifisere menigheten.

Det jeg vil si til deg som er i samme eller lignende situasjon er følgende, jeg vet hvor tøff en slik situasjon er. Jeg vet hvor vondt det er å oppleve at den menigheten du stoler på, plutselig sier at de vil stille opp for deg men på deres betingelser. Jeg vet hvor smertefull en slik opplevelse er for Guds forholdet og jeg vet hva dette kan gjøre med selvbildet til et menneske. Så om du har opplevd, eller opplever lignende enten med deg selv, eller noen du kjenner, så skal du vite at du er ikke alene om å ha opplevd dette.

Herren fikk meg gjennom denne prosessen som ledet frem til at jeg meldte meg ut, og Herren bevarte meg gjennom denne prosessen. Jeg var på et tidspunkt så såret av denne menigheten, at jeg kunne lett ha valgt å vende Gud og kristendommen ryggen. Men Herren viste meg at Han ikke delte denne menighetens oppfatninger av hva som er rett måte å lede en menighet på i dette tilfellet, så jeg ble bevart gjennom dette pg.a Herrens godhet, kjærlighet og nåde. Og om du står i en liknende situasjon, så skal du stole på at Herren er med deg også og vil få deg igjennom denne situasjonen. Når det er tøft, vend deg da til Han så vil Jesus hjelpe deg og styrke deg.

Om du som er pastor / menighetsleder leser dette, så vil jeg si at du bør ta alvorlig det faktum at din menighet trenger en plan for hvordan dere skal følge opp medlemmer som kommer ut i vanskelige tider i sine liv som gjør dem utav stand til å gå på møter. Det nytter ikke å kreve at medlemmene skal tilpasse seg menigheten når de står oppi en krise situasjon i livene sine. Da er det eneste som fungerer at du som pastor / menighetsleder tilpasser deg og menigheten til medlemmene som er i vanskelige situasjoner. Om du ikke er villig til å gjøre dette, så må du også være forberedt på at resultatet kan bli at det aktuelle menighetsmedlemmet faller fra pg.a dine og din menighets handlinger.