Kan homofile oppdra barn ?

En del kristne vil argumentere for at homofile ikke skal få oppdra barn, utifra tanken om at barn har rett på en far og en mor. Om man da møter de samme kristne med argumentasjonen om at barn av homofile foreldre vil få gode kjønnsrolle modeller i sekundære personer som onkler, tanter, lærere, så sier mange at foreldrene er den primære sosialiserings agenten for barna. Pg.a det, så er det uforsvarlig at homofile kan oppdra barn.

Homofile kan oppdra barn like godt som heterofile og er like gode omsorgspersoner som heterofile. Argumentasjonen med at foreldrene er primære sosialiserings agenter, og derfor må barna ha en far og en mor er ikke helt logisk å bruke som grunnlag for å si at homofile ikke kan oppdra barn. For sier man at homofile ikka kan oppdra ban pg.a mangelende primære kjønnsrolle modeller i familiien, så sier du også at enslige heterofile foreldre ikke kan oppdra barn. For barn av enslige heterofile, mangler også en far eller en mor.

Så derfor kan vi ikke argumentere med argumentet om primære sosialiserings agenter som grunnlag for at homofile ikke kan oppdra barn. Om vi alikavel velger å argumentere på den måten, så må vi ta konsekvenser av det vi egentlig sier og gå inn for at også enslige heterofile ikke kan oppdra barn. Om vi ikke er villig til å ta de konsekvensene, men fortsetter med å argumentere om primære sosialiserings agenter som grunnlag, så avslører den type argumentasjon at vi egentlig mener homofile ikke har samme verdi som heterofile. Og det er ikke en kristen holdning.

Om vi derfor ønsker å bevare en kristen innstilling i dette, og vi ønsker å beskytte barna fra å bli skadelidende, så må vi forandre partnerskapsloven så barns rettigheter i homofile parforhold blir sikret. Det er ikke det samme som å si at homofilt samliv er greit, men det er å følge vårt oppdrag som kristne å ta seg av og beskytte de svake i samfunnet, i dette tilfellet barna.

Hva med kunstig befruktning ? Om vi tillater kunstig befruktning av heterofile, så må vi også tillate det for homofile. Her igjen er det vi må være på vakt for hva vi egentlig sier, så vi kan forsikre oss at vi vet hvilke type holdninger vi formidler. Sier vi at heterofile kan få kunstig befruktning, men ikke homofile, så er vi igjen tilbake der hvor vi mener homofile har mindre verdi enn heterofile. Derfor så må det være en likhet uavhengig av legning i spørsmålet om kunstig befruktning.

Er kunstig befruktning akseptabelt ? Barn har rett på å kjenne sitt opphav, ved å nekte de den rettigheten gjennom kunstig befruktning, så påfører man barn smerte de ikke fortjener. Vi kan derfor si at kunstig befruktning er ikke akseptabelt, hverken for heterofile eller homofile.

Frydefull spenning

Det å være en kristen er aldri kjedelig. Men samtidig vet jeg at i det spennende livet, så kommer man seg gjennom det som til tider kan være litt vel spennende nettopp fordi man er kristen.

Personlig så står jeg nå i en situasjon som jeg ikke har helt kontroll over. Den sommerjobben jeg trodde jeg skulle få fikk jeg ikke, så nå vet jeg ikke hva som ligger foran meg til sommeren. Enten får jeg en sommerjobb, eller så blir det en rolig sommer.

Selv om dette er en spennende situasjon hvor jeg ikke har helt kontrollen selv, så er jeg veldig trygg fordi jeg stoler på Herren. Jeg vet at Herren var fullt klar over at jeg ikke fikk den sommerjobben, jeg vet at Herren har planlagt noe annet for meg denne sommeren enn den jobben.

Så nå venter jeg i spenning på hva som vil skje denne sommeren, i frydefull spenning fordi jeg vet at Herren har kontrollen, jeg gleder meg til å se hva Herren har planlagt for meg denne sommeren.  Og jeg er veldig glad for at jeg er en kristen, ellers ville jeg vært bekymret for sommeren.

Hvordan klarer du deg, du som ikke har Herren og ikke er en kristen ?

Tillit til Guds ord

For en tid tilbake, så avdekket en undersøkelse at Nordmenn var mere redd for å tale i en forsamling, enn de var redd for å dø.

Hva skal man da gjøre når man blir nødt til å tale i en forsamling, og man kjenner på denne redselen, men man er nødt til å gjøre det fordi det inngår i ditt yrke eller i din studie situasjon ?

Vanligvis, så sier vi kristne i slike tilfeller ” stå på ordet! “, “proklamer ordet ! “. Utsagn som for de som sier det virker forståelige og fornuftige, men for oss som skal utføre f.eks en tale for en forsamling, så blir slike utsagn så skremmende enkle at vi ofte velger å ikke en gang prøve om det virker. Vi tør ikke ta sjangsen på at det kanskje ikke virker.

I dag, så var jeg i en slik situasjon at jeg var nødt til tale for en forsamling. Jeg gruet meg ganske mye, spesielt med tanke på at jeg aldri har talt foran forsamlinger før. Men denne frykten for å tale foran en forsamling, kombinert med presset om at jeg var nødt til å gjøre det, fikk meg til å velge den enkle kristne løsningen. Jeg valgte å stole på Guds ord, så jeg fant frem Hebr.13:5,6 og sa til Jesus at jeg er nødt til å gjøre dette, det skremmer meg, men jeg stoler på at når du har sagt dette i ditt ord, så stemmer det.

Når det ble min tur å tale foran forsamlingen, så gikk det faktisk helt fint. Jeg var helt rolig, jeg husket alt jeg skulle si, stemmen holdt og sprakk ikke av nervøsitet, og det beste av alt…jeg likte det. Jeg likte faktisk å stå foran en forsamling å tale.

Så jeg kan si av egen erfaring at en enkel tillit til Guds ord er faktisk nok.

Ekteskapsloven og FN

Vi nærmer oss datoen hvor stortinget skal behandle den nye ekteskapsloven 11.Juni.

I den forbindelse, så er det en del viktige ting vi bør huske på. Om den nye ekteskapsloven blir vedtatt, så bryter den med FN sine menneskerettigheter artikkel 16.1,16:3,18 og 19 i tillegg til at Norge ender opp med å si at FN er diskriminerende. Vi har da altså en situasjon hvor Norge mener vi vet bedre enn FN hva som er gode menneskerettigheter, det er en interessant situasjon for et land som altid har vært først ute til å kritisere andre land som har trodd og ment at de var flinkere enn FN til å definere menneskerettighetene.

Artikkel 16.1 og 16.3 beskytter ekteskapet til å være mellom mann og kvinne. Artikkel 18 og 19 beskytter oss kristnes rett til å si at homofilt samliv er synd. Om ekteskapsloven blir vedtatt, så vil uttalelser om at homofilt samliv er synd være diskriminerende og lovstridig siden Norsk lov sier det motsatte. Dermed mister vi kristne vår rett som vi har iflg.artikkel 18 og 19.

i denne debatten, så er det meget viktig at vi kristne er konsekvente i vår argumentasjon. To argumenter er blitt brukt av kristne som er ekstremt ulogiske, og egentlig med på å frata oss vår seriøsitet og mulighet til å bli tatt alvorlig.

Det ene er argumentet om at homofile ikke er gode omsorgspersoner for barn. Et slikt argument er grunnleggende ulogisk siden det forutsetter at alle heterofile er gode omsorgspersoner. De siste dagers nyhetsbilder viser desverre det motsatte. Vi må derfor erkjenne at her stiller heterofile og homofile helt likt, og homofile kan være like gode omsorgspersoner for barn som heterofile.

Det andre agrumentet er at et barn må ha en mor og en far. De trenger som vi har sett ovenfor, ingen mor og far for å få god omsorg. Om de trenger en mor og en far for å ha gode rollemodeller av samme kjønn som barnet, så forutsetter det at barn av homofile foreldre ikke møter positive rollemodeller av samme kjønn som barnet i barnets omgangskrets. Vi må erkjenne at en gutt som vokser opp med to mødre, vil møte gode positive heterofile menn som rollemodeller i form av lærere eller andre autoritetspersoner i samfunnet. Til og med innenfor egen familie i form av fedre til en eller begge av mødrene eller brødre, onkler, nevøer til en eller begge av mødrene.

Vi kan derfor ikke argumentere imot ekteskapsloven ved å si at homofile ikke er gode omsorgspersoner, og ved å si at barn MÅ ha mann og kvinne som foreldre. Vi må derfor erkjenne at vi kristne er nødt til å finne andre logiske brukbare argumenter mot ekteskapsloven, så vi er sikre på at vi blir tatt alvorlig.

Jesus bønn

Innenfor de ortodokse kirker, så er det en tradisjon å be det de kaller for Jesus bønnen. Den finnes i mange varianter, men en av de er ” Herre Jesus Kristus du Guds sønn, se i nåde til meg ” eller ” Kyrie eleison”.

For en tid tilbake, så prøvde jeg denne bønnen. Jeg var på jobb og tenkte at jeg kunne be denne bønnen mens jeg jobbet siden den er en enkel bønn. Mens du puster inn, så sier du inni deg ” Herre Jesus Kristus du Guds sønn” eller ” Kyrie “, og mens du puster ut, så sier du enten ” se i nåde til meg ” eller ” eleison”.

Jeg valgte å be den første varianten, og jeg ba denne stille inni meg. Etter jeg hadde bedt den en kort tid, så opplever jeg hvordan jeg konsentrerer meg både om jobben og om bønnen. Da ender bønnen opp med å bli en del av meg. Jeg opplevde hvordan jeg ba uten å tenke over at jeg ba. Etter en kort tid videre, så opplever jeg en plutselig åpenbaring av Guds nåde. Jeg ble så lykkelig som jeg aldri har vært før eller siden der jeg sto på jobben og ba denne bønnen. Og grunnen til min akutte lykke, var at jeg plutselig skjønte med hele meg at Guds nåde var og er rikelig tilgjengelig for meg. Jeg ble så takknemmelig og glad over å stå i Guds nåde og leve i Guds nåde.

Dette er en så enkel bønn å be, så jeg anbefaller den for alle sammen på det sterkeste. Ikke sikkert du opplever det jeg opplevde, jeg har bedt den bønnen mange ganger etterpå uten å oppleve noe spesielt og mange ganger før uten å oppleve noe spesielt. Men det viktige er at mens du ber, så blir du mere og mere vant til å be den bønnen. Og til sist så blir den faktisk en så naturlig del av deg, at du da nærmest går inn i bønnen. Det kan bare oppleves, ikke forklares, så hva har du å tape på å be den bønnen ?

Opplevelser med Herren ?

Har du noen gang tenkt at du aldri opplever noe med Gud ? Har du noen gang tenkt tanken at du hører om mennesker som blir helbredet, mennesker som faller i ånden, blir åndsdøpt, får se engler og demoner, får høre direkte fra Herren osv. For så å tenke at du aldri opplever å få høre fra Gud ? Har det fått deg til å tenke i de baner at det kanskje er noe galt med ditt forhold til Herren ?

Jeg kan forsikre deg om at det er ikke noe galt med ditt forhold til Herren fordi du ikke opplever noen ting. Ditt forhold til Herren står fast så lenge du er et Guds barn gjennom frelsen, det er ikke avhengig av hva du opplever. Men….har du tenkt over at du alikavel har opplevd ting med Herren ? Har du tenkt over at du til og med har opplevd ting med Herren før du ble frelst ?

“Nei vent nå litt, jeg opplevde ingenting med Herren før jeg ble frelst !. Og ihvertfall ingenting nå som jeg er frelst ! ” sier du kanskje ? Jeg trodde også dette i sin tid, jeg var overbevist om at jeg hadde ikke opplevd noen ting med Herren før jeg ble frelst, og etterpå var det meget lite jeg opplevde. Men så ble jeg oppmerksom på at jeg tok feil. Jeg hadde faktisk opplevd veldig mye med Herren både før jeg ble frelst, og etterpå. Kanskje du kjenner deg litt igjen i det jeg nå skal si ?

Hvordan kan jeg vite at jeg opplevde noe med Herren før jeg ble frelst ? Jeg vet at jeg opplevde noe med Herren før jeg ble frelst, fordi det var daglige hendelser hvor det skjedde ting hvor jeg møtte godhet. Og hver gang jeg opplevde godhet, så vet jeg nå at jeg opplevde Herren. Som f.eks, når jeg nøt å sitte i sola nede ved havet og bare stirre utover og nyte stillheten, så opplevde jeg godhet fra naturen og alt rundt meg. Da opplevde jeg Herren. Eller hver gang jeg opplevde å møte mennesker som var gode mot meg, enten i små eller store gjerninger, så opplevde jeg Herren. ( Tenk over det, du kan være et bønnesvar for noen i dag ved å vise litt godhet ).

Hvordan kan jeg si noe slikt ? Er ikke dette bare mitt eget kristne tankespinn ?

Det rent sekulære mennesket er det mennesket som ikke tror på noen Gud, og som helt avviser tanken om at det er noe annet enn det rent fysiske vi ser. ” Ja der beskrev du meg ! ” sier du kanskje. Men er det helt riktig ? Beskrev jeg deg der ? Om jeg beskrev deg der, så regner jeg med du aldri opplever godhet. Da regner jeg med du lever et liv hvor du aldri før, nå eller senere noen sinne kommer til å oppleve godhet. Og husk nå på definisjonen av godhet, både små og store handlinger fra mennesker, dyr, eller natur. Om du nå må innrømme at du opplever godhet, men du alikavel ikke tror på Gud, så er ikke du et sekulært menneske. Fordi godhet kan du til sist ikke forklare, så når du da alikavel opplever godhet ( og selv gir godhet ), så opplever du og gir noe som ikke er fysisk og da opplever du Gud.

Hvordan er det med deg ? Har du opplevd Herren selv om du ikke tror på Han ? For om du har opplevd godhet i ditt liv, så har du opplevd Herren. Og når du har opplevd godhet, så blir mitt spørsmål til deg hva som hindrer deg fra å søke den Gud du har opplevd ?

Grublerier om treenigheten

I lang tid så slet jeg med å forstå treenigheten, hvordan det var mulig å “slippe Jesus inn i hjertet”, hvordan noen sa at Jesus bodde i hjertet mitt når jeg var frelst, mens andre igjen sa at Den Hellige Ånd bodde i hjertet mitt når jeg var frelst. Jeg har aldri hatt noen problemer med å stole på at Jesus er min frelser, heller aldri hatt noen problemer med å stole på at Jesus er Gud og Han er allmektig dermed også allstedsnærværende. Det som altid har vært problemet for meg, har vært dette uttrykket ” slippe Jesus inn” , hvordan jeg kunne forstå treenigheten og hvem Den Hellige Ånd egentlig er.

I lengre tid har jeg prøvd å lese så mye som jeg kan om treenigheten og forskjellige forklaringer på den. I tillegg har jeg prøvd å lese så mye som mulig om Den Hellige Ånd, og selvfølgelig studert Guds ord om disse temaene så mye som mulig. Jeg kan ikke si at jeg helt forstår treenigheten enda, men jeg har en forståelse av den som også har løst mitt spørsmål om hvem Den Hellige ånd er, og hvordan det er mulig å “slippe Jesus inn i hjertet “.

Slik jeg forstår det nå, så er Gud Ånd. Dette er noe som bekreftes i evangeliene av Jesus når Han sier at Gud er Ånd. Den Hellige Ånd er Gud i tillegg til å være en person i treenigheten. Så når Den Hellige Ånd bor i meg som er frelst, så bor også Gud i meg i form av Jesus og Faderen i tillegg til Den Hellige Ånd. Siden Den Hellige Ånd er Gud, og Gud er Ånd, så er det derfor mulig at Gud kan være både i alle troende på en gang, i tillegg til å være over alt ellers. Og da forstår jeg at når jeg ble frelst i 2001, så flyttet Den Hellige Ånd inn i meg, og med Den Hellige Ånd, så flyttet også Jesus og Gud Fader inn i meg. Så nå skjønner jeg hva som ligger bak ” å slippe Jesus inn i hjertet “. Og nå skjønner jeg også at når noen snakker om at Den Hellige Ånd bor i oss, så sier de egentlig det samme som de som sier at Jesus bor i oss.

Jeg er m.a.o blitt en smule klokere på disse vanskelige temaene som en konsekvens av teologi studier. Men jeg har lært noe også av det. Jeg har lært at vi kristne gjør nok en feil når vi bruker et uttrykk som “slippe Jesus inn i hjertet”. Vi gjør en feil i den forstand at vi sier noe, som vi automatisk går utifra at alle sammen som hører det forstår hva vi mener fordi vi selv forstår det. Nå er jo selvfølgelig alle mennesker forskjellige, så for noen, så vil det og liknende uttrykk være helt klart og forståelig første gang de hører det. Men vi kristne bør bli flinkere til å forklare hva vi mener når vi sier den type uttrykk, for da ivaretar vi både de som forstår det med en gang, og de ( som meg selv ), som har en tendens til å gruble for mye så vi ikke skjønner det med en gang.

Hva ?

Hva skal man gjøre når man står ovenfor en utfordring ? Gjør det du kan, fortell Herren at du trenger hjelp og ha tillit til Herren at Han vil hjelpe ( kanskje ikke slik du tror, men Han vil altid hjelpe ).

Tillit

Så var den nest siste emneprøven dette semesteret besvart og bestått, og jeg ser enda en gang at Gud er til å stole på.

Jeg har hele tiden tenkt at Herren aldri vil leve livet mitt for meg, men Han vil legge fremfor meg muligheter som jeg må gripe for å kunne leve et liv som vil på en eller annen måte går godt. Ikke et problemfritt liv, men et liv som fungerer og til tider er ganske godt.

Så når jeg begynte å studere, så tenkte jeg at min oppgave er å ta studiene alvorlig å lese så mange ganger gjennom pensum som mulig, også be til Herren om å bli vist når det er noe jeg må lese ekstra på, be om å få den freden jeg trenger før emneprøvene og på emneprøvene og be om at når det er like før emneprøvene så må Han fortelle meg det når det er noe jeg må lese på nytt som ikke helt har festet seg i mine tanker.  Også har jeg valgt å stole på at Herren hører en slik bønn.

Nøkkelen er en enkel barnslig tillit til at så lenge jeg gjør det jeg kan, og jeg ber til Herren, så er Han også mektig nok til å besvare en slik bønn på en måte som gjør at jeg uten tvil skjønner at det er Han. Jeg har mange ganger opplevd hvordan Han like før emneprøvene har påmint meg om ting som jeg måtte lese ekstra på i de siste timene før emneprøvene. Og hver eneste gang, så er det jeg blitt påmint, akkurat det som er komt som spørsmål på prøven.

Så jeg har virkelig fått se at Herren er til å stole på, og nøkkelen er en enkel barnslig tillit hvor man er aktiv og bruker de mulighetene som Herren legger fremfor en. Om man derimot ikke er aktiv, f.eks man ber om å få stå på en eksamen eller emneprøve men ikke tar studiene o.a alvorlig og ikke leser noen ting, så kan man heller ikke forvente at Herren vil besvare en slik bønn. Herren gir oss muligheter, men vi må bruke de mulighetene og samarbeide med Han.

I den forbindelse kom jeg til å tenke på en liten “vits” som kan illustrere dette: En prest i en engelsk landsby hørte en dag på radioen om 1 premien i det nasjonale lotteriet. Det var tidenes første premie, og de pengene ville vært nok både til å pusse opp kirken og til å gi presten en god ferie samt ha noe til overs. Presten trodde på bønn, og hver dag i den neste tiden ba han i kirken om at han måtte vinne. Samme dagen som trekningen, så går han inn i kirken på nytt for å be. Han går helt frem til alteret, kneler og ber ” Herre, jeg og kirken trenger de pengene. Vær så snill, la meg få vinne”. Plutselig hører han en stemme fra oven “ Jeg kan ikke gjøre noen ting om du ikke først kjøper en lotto kupong “ 

Jeg har lært at å være lik den presten er ikke det ekte kristen livet, det ekte kristen livet er livet i tillit til Herren hvor man bruker de muligheter som ligger åpne med en tillit til at Herren vil lede til hva som er rett og galt.

Herren er en Gud for de små ting i tillegg til de store.

Herren er virkelig en Gud for små ting som i våre øyne kan være helt ubetydelige.

Som student, så får vi ikke noe “lønn” fra lånekassen i ferien om sommeren. Siste utbetaling er 15.Mai, og første utbetaling er i begynnelsen av August.

Dette var iferd med å skape en del problemer for meg i sommer, jeg har enda ikke fått noen sommer jobb og jeg har som alle andre faste utgifter også når det er sommer. Som de fleste av oss, så har jeg en tendens til å bekymre meg for økonomien. Men jeg har også valgt å stole på Gud i tillegg til å bekymre meg for økonomien. Fordi når Han kallte meg til å bryte opp fra Tromsø, og bli student igjen, så hadde jeg den konkrete opplevelsen av at Han lovte også å forsørge meg så lenge jeg benyttet meg av de mulighetene Han la fremfor meg.

Så jeg henvendte meg til Herren i bønn om hjelp for min økonomi i sommer, og bestemte meg for at jeg skulle velge å stole på Gud selv om jeg også var en smule bekymret. Hver gang bekymringen kom, så valgte jeg å minne meg selv på at Gud hadde hørt bønnen min og hva Han hadde lovt før jeg flyttet ned hit.

For ikke så mange dagene siden, så kom bønnesvaret. Jeg var klar over at jeg hadde tjent mindre i fjor enn året før, så jeg ville få noe igjen på skatten. Men at jeg skulle få så veldig mye igjen var helt utenkelig. Så når det da ramler ned i postkassa mi en selvangivelse som forteller meg at jeg har rett under 10 000 kr som jeg får igjen på skatten, så er det bare å takke og love Herren for Hans fortsatte trofasthet mot meg.

Herren er virkelig en Gud for de små ting, i tillegg for de store prøvelser og de dager det kreves av oss at vi må gå på vannet.